Å Jesus! For et teater!

Opprinnelig publisert: 29. januar 2010

Jesus Christ Superstar er den rockeoperaen jeg har hørt flest ganger på plate – sikkert 1000 ganger. De senere årene har den vært fast takst i bilen med familien på vei mot påskefjellet. I går var vi på Det norske Teateret, og jeg fikk en uventet og bratt opptur. Maken til kul oppsetning og levende teater er det lenge siden jeg har sett.

jesus christus

Jeg var engstelig på forhånd fordi jeg har hatt et så nært forhold til Jesus Christ Superstar. Jeg fikk tenning på den allerede i 6. klasse. Da gikk vår kristne musikklærer nærmest fra konseptene fordi musikken ble spilt over skolens høyttaleranlegg i storefri. Mens hun frådet over det hun kalte en Judas-hyllest, frydet vi oss over rocken og begynte å digge både Judas og Jesus på vårt antikristne vis.

Jeg så selvsagt filmen da den kom i 1973, og jeg så rockeoperaen i London noen år senere. Jesus er ellers fraværende i midt liv, men sangene fra Jesus Christ hjalp meg gjennom en skremmende natt i Hamburg da jeg var atten. Jeg var på interrail og på vei alene hjem fra London da jeg bommet på en togovergang kl 0200. Neste tog videre gikk ikke før kl 0630. Jeg hadde ingen penger og gikk litt forskremt rundt på en togstasjon som ikke innga den store trygghetsfølelsen. Ettersom nattetimene skred fram, fyltes stasjonen opp av suspekte personer, så jeg trengte noe for å holde motet oppe. Mens jeg gikk rundt for å unngå overfall, begynte jeg derfor å synge lavt på alle de sangene jeg kunne. Jeg husket teksten på alle sangene fra Jesus Christ Superstar, så den hjalp meg i godt over en time.

På den originale platen var det en herlig blanding artister med Murray Head, en gudegod Judas og en Ian Gillian som Jesus i nesten samme liga. I Det Norske Teaterets oppsetning er det som kjent Hank von Helvete som bokstavelig talt gir kropp til Jesus. Jeg har ledd meg gjennom mang en Turboneger-konsert, og var litt redd for at han ville være forstyrrende som Jesus – en slags Pia Haraldsen-effekt. Men langt i fra! Hank var mye bedre enn den spake Jesus i filmen, her var han en superstar – på godt og vondt – og med en herlig, om enn noe begrenset, stemme. Frank Kjosås er Hanks rake motsetning fysisk, men han har en fantastisk kraftfull og flott stemme i et langt lysere leie. Oppsetningen blir så bra nettopp fordi Jesus her på mange måter klarer å fylle superstarrollen slik at han tar opp kampen med den egentlige hovedrollen til Judas.

Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret er blitt en stor opplevelse, et totalteater med symfoni, rock, lidenskap og kreativitet. Det viser at teatret har livskraft og ikke minst at det kan være en arena for andre enn oss godt voksne. Vi hadde med to av våre ungdommer, og de satt som fjetret. Den ene, Sara, skal sågar dra igjen i morgen på siste forestilling. Du må ha flaks skal du skaffe deg billetter i dag eller i morgen, men det er verdt en kamp. Vi har vært så heldige å få tak i billetter til premieren på Romeo og Julie på Nationaltheatret, så jeg håper at oppturen fortsetter.

Advertisements
This entry was posted in Teater. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s